| Authority type | Authority name | Role | Comments |
|---|---|---|---|
Climate
Annual Averages:
Geography
Water quality
Lite jordbruksnedbørfelt innenfor Hobølelva-nedbørfeltet, hvor 43 % av nedbørfeltet er jordbruksland, dominert av kornproduksjon. Hovedutfordringen i området er vannkvalitet (inkl. høy fosforforurensning) og jorderosjon (inkl. erosjon langs elvebredder og kvikkleireskred).
Scale of the project
Size of the project
• Redusert jordarbeiding (ingen jordarbeiding om høsten og stubbe gjennom vinteren)
• Grasdekt kantsone langs vassdrag i jordbruksområder
• Grasdekte vannveier
• Fangdammer
• Gress og/eller stubb i flomutsate områder
• Små oppsamlingsdammer i skogen
Kostnader for gjennomføring og vedlikehold av disse tiltakene kan variere betydelig avhengig av størrelse, plassering og lokale forhold.
Alle de opplistede tiltakene omfattes av tilskudd gjennom Regionalt Miljøprogram (RMP) og/eller Særlige Miljøtiltak i Landbruket (SMIL).
Mer om myndigheter og finansiering av tiltak finnes i rapporten AdaptN II (se kilder).
Videre finnes noen designretningslinjer og eksempler på kostnadsberegninger i WOCAT-dokumentasjonen.
| Land use change type | Comment |
|---|---|
I OPTAIN-prosjektet som modelleringsstudie – ikke aktuelt.
Prosjektet resulterer imidlertid i økt kunnskap om potensielt optimale lokasjoner og dimensjonering av tiltak, samt deres mulige samlede effekt på nedbørfelt-nivå.
I tilleg, innenfor OPTAIN-prosjektet gjennomførte vi intervjuer med interessenter i den norsk casestudieområde, om bl.a hindringer for å ta i bruk vannmiljøtiltak i jordbruksdominerte nedbørfelt. Resultater fra intervjuene indikerer at administrative forhold (søknader, tidsbruk) og lav-kost nytte for bonden anses som viktige hindringer for å gjennomføre vannmiljøtiltak. Intervjuene viser at frivillige tiltak anses som en hindring og at noen tiltak oppleves som kompliserte å gjennomføre i praksis.
Økt økonomisk støtte, (uformell) opplæringble og forenklet byråkrati og administrasjon oppgitt som den viktigste løsningene for økt tiltaksgjennomføring.
| Authority name | Type of funding | Financing share | Comments |
|---|
Landbrukssektoren har et selvstendig ansvar for miljøvern, spesielt når det gjelder tap av sediment og næringsstoffer. Det nasjonale miljøprogrammet (NMP) for landbruket gir en omfattende oversikt over hvordan myndighetene legger til rette for å nå miljø- og klimamål gjennom forvaltningspraksis i landbruket. Disse inkluderer mekanismene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det nasjonale miljøprogrammet ble først etablert i 2004 og revideres hvert fjerde år med den hensikt å sikre at nåværende og nye miljø- og klimahensyn tas i betraktning i landbruket.
I dag er overflateavrenning fra åkre og grøfter den største negative påvirkningsfaktoren på vannmiljøet fra landbruket. Følgelig er miljømålene som er satt for landbrukssektoren i Norge:
- tilstanden til vannforekomster i områder dominert av landbruk skal ikke forringes.
- vannforekomster i landbruksdominerte områder som er spesielt utsatt og forurenset, der tilstanden skal forbedres.
Disse målene krever betydelig innsats fra landbruket, derfor er det behov for å argumentere for effektive og kostnadseffektive avbøtende tiltak rettet mot miljøutfordringer i norske landbruksnedbørfelt. De viktigste tiltakene innen landbruket i Norge er håndtering av gjødsel, gjødselplanlegging, redusert jordbearbeiding, gresskledd buffersoner langs åpent vann, tiltak mot punktkilder og sedimentasjonsdammer.
I tillegg til tiltak for å redusere tap til vann, må landbruket også redusere utslipp av klimagasser.
Noen av disse tiltakene har synergier med tiltak for å redusere effekter på vannkvalitet, som tiltak for gjødsel, gjødselbruk, fangavlinger og tiltak for å øke karbonlagring.
| Wider plan type | Wider plan focus | Name | Comments | |
|---|---|---|---|---|
|
Agriculture
|
Common Agriculture Policy
|
| Target purpose | |
|---|---|
|
Erosion Control
|
|
|
Peak-flow reduction
|
|
|
Pollutants Removal
|
|
|
Improved Biodiversity
|
| Impact directive | Relevant impact |
|---|
| Pressure directive | Relevant pressure | |
|---|---|---|
| Requirement directive | Specification | |
|---|---|---|
|
Nitrate Directive (NiD) 91/676/EEC
|
NOTE: we do not follow this directives directly in Norway, but our national environmental targets are in agreement with EU directives
|
|
|
Water Framework Directive (WFD) 2000/60/EC
|
NOTE: we do not follow this directives directly in Norway, but our national environmental targets are in agreement with EU directives
|
| Arrangement type | Responsibility | Role | Name | Comments |
|---|
| Activity stage | Name | Key issues | Comments | |
|---|---|---|---|---|
|
Screening phase
|
MARGs workshops
|
| Policy area type | Policy area focus | Name | Comments | |
|---|---|---|---|---|
|
Primary
|
Water Framework Directive
|
Water Resource act (Vannressursloven)
|
||
|
Primary
|
Environmental Policy
|
National Environmental Program (NMP)
|
||
|
Primary
|
Climate change adaptation policy
|
The Land Act (Lov om jord)
|
For enkelte tiltak finnes det strenge regler for vedlikehold, og tildeling av tilskudd avhenger av at disse reglene følges. Utover dette er det opp til bonden å vedlikeholde de gjennomførte tiltakene. I noen tilfeller er det mulig å få tilleggstilskudd fra SMIL-programmet for å (delvis) dekke vedlikeholdskostnadene.
Det finnes ingen strenge regler for overvåking av de gjennomførte tiltakene. Imidlertid er de fleste tiltakene som er i fokus for Norge innenfor OPTAIN-prosjektet gjenstand for forskningsaktiviteter som dekker hele operasjonaliseringssyklusen:
− utforming – inkludert dimensjonering, prosessdesign osv.
− optimalisering av tiltakets plassering i nedbørfeltet
− utforming og implementering av overvåkingsprogram
− modellering av tiltakets effektivitet på ulike romlige og tidsmessige skalaer
− fremskriving av prosesser og tiltakets effektivitet i framtiden
| Success factor type | Success factor role | Comments | Order |
|---|---|---|---|
| Driver type | Driver role | Comments | Order |
|---|---|---|---|
I OPTAIN-prosjektet som modelleringsstudie - ikke aktuelt.
Prosjektet resulterer imidlertid i økt kunnskap om potensiell optimal plassering og dimensjonering av tiltak og deres mulige kombinerte effekt på nedslagsfeltnivå.